©2018 by Camillashjerte. Proudly created by Chrissorensen.no

Address

Contact

Nittedal, Norge

Follow

Takknemlighet.......

May 9, 2018

Syntes dette diktet bare er så vakkert. 

 

 

 

 

De siste 4 månedene har gått på rutiner, hvor legebesøke er blitt en del av hverdagen og flasker med Fm85 som er ernærings tillegg og medisiner er blitt en del av det å leve. At det å gå på et apotek et par ganger i uka , er liksom blitt normalen her i huset.

 

Du lurer sikkert på hva jeg holder på med hjemme, hvordan er min dag annerledes en alle andre mammaer sin barselpermisjon. Vel min er fylt med klippekort til sykehus, vårt andre hjem føles det som.Vi er på sykehus, helsestasjonen, og fysioterapeut 2-4 ganger i uken. og noen ganger er dagene fylt opp med både helsestasjon, fysioterapeut og sykehus. Jeg klager ikke for mitt barns diagnose har faktisk nasjonale retningslinjer hvor det står helt spesifikt hvordan og hva som skal gjøres til det beste for barnet. For Jeg vet faktisk at ting kunne vært så mye værre. 

 

Og når jeg ser  "lovemammane" på instagram, kan jeg forstå kampene de kjemper samfunnsmessig. Jeg kan forstå utmattelsen mot et system som er så tungrodd, at man som mamma legge all sin energi på barnet, men når barnet er sykt i tillegg, tar utfylling av skjemaer og klager til andre instanser utrolig mye tid og energi. Og ofte har de flere barn også som skal ha sin del også.

 

Bare det å sende inn et parkeringskjema til Nav for å søke om å få tilbake penger for parkering tar energi og tid bort fra noe annet. Jeg har ikke gjort det enda, så det står på "to do" listen. Jeg har til og med fått med skjema og ferdig utfylt konvolutt. Men det var en tilfeldighet at jeg spurte om dette i skranken der snuppa hadde vært til hjerte sjekk.

 

Og der sitter jeg med en klar diagnose og alt er til rette lagt.  Jo da, jeg har møtt et firkantet byråkrati jeg og, men diagnosen er satt så det er bitte litt enklere.

 

Min hverdag er litt annerledes en vanlige svangerskaps permisjoner, Der de mødrene som har normalutviklet barn går ut og er sosiale, må jeg tenke en ekstra gang på hvem som kommer til oss og hvor vi reiser hen på grunn av infeksjons faren. Så jeg prøver å gå på butikken før kl.12.00.  Jeg har ikke vært på besøk på min arbeidsplass som er barnehage enda på grunn av infeksjons faren. Og kusinen hennes på 3 år var en av de siste familie medlemmene som fikk se henne på grunn av infeksjonsfaren. Men jeg er takknemmelig for jeg faktisk får være i svangerskapspermisjon fordi jeg lever i Norge 2018 og fordi jeg har fått et levedyktig barn som jeg begynner å bli kjent med.

 

Jeg er også takknemlig for at mamma var med meg på fødselen og storebror var utrolig tøff han også. Møtte en fantastisk jordmor som ivaretok meg som fødende, mormor som mormor og min sønn som storebror.

 

Og jeg er takknemlig for at det finnes 100 gram sjokolade, slik at når jeg har trøkka i meg hele, er jeg bare glad for at det ikke var en stor 200 grams sjokolade:)

 

Camilla

 

Please reload

Our Recent Posts

Please reload

Archive

Please reload

Tags

Please reload