©2018 by Camillashjerte. Proudly created by Chrissorensen.no

Address

Contact

Nittedal, Norge

Follow

livet er ikke for pyser...

May 22, 2018

 

 

 

 

Som du sikkert har oppdaget har jeg fått meg ny plattform . 

Så velkommen til min nye plattform for camillashjerte og tusen takk til broden som har hjulpet meg.

 

Dessverre får jeg vel si at med livet følger det ikke med noen manual eller bruksanvisning. 

Og det høres patetisk ut, men du ER en vinner skjønner du. Du er det for du traff nemlig egget da du var et "rumpetroll" en sædcelle.

Lik som jeg er en vinner, for jeg har også kommet til denne verden.

Jeg kan ikke love deg at livet ditt blir perfekt eller at du har kommet til den beste familien lissom. Det eneste jeg kan love deg er at du vil lære noe, et eller annet.

 Du vil lære kommunikasjon, en eller annen form for motorikk, om det så er i lillefingeren eller med et blunk så skal jeg passe på å få det med meg. i det ser jeg deg, Du.... ja du ja, du er unik. 

Du vil lære andre noe, vet ikke hva men allerede i møte med deg vennen har jeg lært en hel masse,... en hel masse  om meg selv.  Jeg har lært at det er greit å viser sårbarhet. Jeg har lært at livet er ikke perfect, men at det er faktisk i det uperfekte det perfekte er. At det å båses inn i en A-4 verden(som jeg har prøvd hele livet å komme inn i) er ingen ting å hige etter. Jeg har lært at det å innrømme sine feiltagelser og erkjenne dem og prøve å gjøre noe med dem er en styrke. Lett i jobb sammenheng, men så vanskelig med mine nærmeste.Jeg har lært at det hjelper lite å fortelle andre hva som er lurt eller smart når man ikke gjør det selv.

At brodern er del av vårt team selv om det er mange år mellom dere. Og at brodern også fortsetter å lære meg så himla mye.

 

16 mai var det innkallelse til Rikshospitalet for hjerteundersøkelse på henne. Jeg hadde helgardert meg og spurt mormor om ikke hun kunne være med meg, da jeg var redd for svarene jeg ville få.

Kvelden før sjekket jeg min grå mappen med plastlommer, hvor alle innkallelser til de forskjellige sykehusene står og fant da ut at, Vi skulle på Ullevoll og ikke Riksen som jeg hadde trodd hele tiden.

Jeg ringte da mormor og sa at jeg tok feil at vi ikke skulle på Rikse,  men på Ullevoll.

07.45 hentet vi mormor for å rekke timen 08.45. Time til hjerte og lunge undersøkelse.

Vi parkerte i parkeringshuset akuratt i siste liten og jeg styret en del med betaling i parkeringshuset. men vi kom oss ut derfra og små løp inn til mor og barn der jeg regnet med at det var. 

"hei vi har tid her vi" sa jeg.

"ja, hvor da" svarte damen i skranken.

"til hjerte avdelingen" svarte jeg med mormora ved siden av meg. 

Og så takknemlig for at jeg faktisk hadde rukket denne timen. Denne timen jeg hadde ventet på for å se når hun skal opereres. Slik at jeg viste hva jeg hadde å forholde meg til. Jeg tittet opp på klokken på veggen inni skranken, den var akkurat 0845.

"nei dere står ikke oppført her" sier damen i skranken og hun smiler.

Jeg smiler tilbake og drar frem den grå permen med plastlommer hvor epikriser og lege timer ligger og slår opp. faaa, shit oh my good,

Jeg er på feil sykehus!

Der og da mistet jeg helt fatningen, jeg ser på damen i skranken og tårene triller..........følelsen av å misslykkes og ikke mestre og ikke være der for ungen min skylder over meg. Det er som om krana er skrudd på og den går ikke å lukke. Denne dagen,...Denne datoen jeg har ventet på.

Ventet på svar, ventet på å få vite hva jeg har å forholde meg til. 

Jeg ser ned i vognen, blikket glir bort på et vindu- ta deg sammen nå Camilla tenker jeg, faan ta deg sammen. Men jeg klarer ikke. tårene renne stille.

 

"Vent litt" sier damen i skranken dette ordner vi. "Du er ikke den første som har tatt feil". Tårene triller fortsatt og jeg ser på klokken, den tikker og går.

Klokken er nå 08.50 og det er 5 min siden jeg skulle vært på rikshospitalet, men jeg står fortsatt på Ullevoll.

Verden raser. det kjennes ut som om all luft er gått ut, der tårene triller,følelsen av å ikke mestre og følte meg ekstra sårbar der jeg stod med henne.

Hun med trisomi21, hoftedysplasi, lavt stoffskifte og hjertefeil Det var jo min jobb å passe på...å passe på at hun blir sjekket. Jeg driter i om, at jeg ikke er den første som tar feil, For det er jeg som har tatt feil. Jeg har tatt feil og det får konsekvenser for MIN unge. fordi JEG, hennes mamma ikke er pålogga. Nå måtte vi sikkert vente en måned til for ny time. Enda mer venting, venting på å vite hva man skal forholde seg til i livet. skal vi fortsatt ta hensyn til infeksjons fare. skal hun inn neste uke for operasjon eller om et år. hvor alvorlig er feilen. Enda mer venting, fordi jeg har gjort en feil.

"vent litt, så skal jeg ringe Riksen " sier hun bak i skranken. 

hun tar opp telefonen og ringer, ringer for meg, prøver å løse situasjonen.

Det tar vinter og vår før hun kommer frem. Da hun kommer frem sier hun noe som." jeg står med en pasient som skal til dere, hun skulle vært hos dere nå" det blir pause.. hun nevner så navn og fødselsnummeret til mennesket på andre siden av røret. "ja de står her nå, hun er så lei seg at jeg nesten gråter selv.ja....ja fint takk "

Damen ser på meg og mormor og hun sier "da er det bare å dra til Riksen, de venter på dere der."  tårene triller fortsatt jeg klarer å klemme ut et spe takk og vi skynder oss videre ut av Ullevoll sykehus videre......... videre  til Riksen. Og er der 45 minutter forsent til avtalen. Men de på Riksen ventet...ventet på oss.

 

Så du damen i resepsjonen på mor og barn avdelingen, ved Ullevollsykehus som den 16.05.18 klokken 0845 var løsnings orientert og prøvde å løse min eller vår situasjon.

Tusen takk for at du finnes. Tusen takk for at slike mennesker som deg har en slik jobb. Og tusen takk for at jeg fikk møte deg. 

Du er unik og helse Norge burde ta et kurs hos deg om hvordan møte pasienter.

Du reddet dagen, men også 17 mai - barnas dag som ble litt enklere å forholde seg til, for nå vet jeg at hun skal inn om ca 1 år, så sant hun ikke blir tungpusten. og vi skal få tett oppfølging fra A-hus. 

Og tusen takk til Mormor altså min mamma som var med oss på denne reisen denne dagen.

 

 

Camilla

 

 

Please reload

Our Recent Posts

Please reload

Archive

Please reload

Tags

Please reload