©2018 by Camillashjerte. Proudly created by Chrissorensen.no

Address

Contact

Nittedal, Norge

Follow

DAGEN DERPÅ..

May 28, 2018

 

 

Dåp.

Da var dagen her, da hun skulle døpes.

Og som ene forsørgende startet jeg tidlig med planleggingen, eller rettere sagt å se etter. Ante ikke helt hva jeg så etter, der jeg kikket igjennom reklamen som kom sammen med sykehus innkallelsene.  Men etter hvert så ble temaet hjerte.

Så klart for hun er jo et hjerte barn.

Jeg har ikke noe kaffe service, ikke så interessert ha det stuende bort i et skap heller, så jeg kjøpte heller 12 krus med hjerte på for anledningen. Pappbeger med hjerte på til popkorn. Hjerte på sjokoladen vi pyntet med .

Jeg laget goodybagger, med hjelp fra brodern, som skrev ut navnet og klistremerker med bilde av henne.

Under asjetten la jeg det vi hadde laget om informasjon om henne ved fødtselen, et bok merke med bilder av henne  og navnet hennes.

I goodybaggen la jeg et lys, et lys for livet, sjokolade hjerte for kjærlighet og sukkertøy med hjerte på for at livet bør nytes.

For de vakreste ting i livet,

kan verken ses eller berøres,

de skal føles i ditt hjerte.

 

Dagen ble litt hektisk i starten selv om jeg stod opp kl.06.00, kjeftet jeg på brodern om at han måtte stå opp. Klokka var tross alt 09.45, og vi skal gå om 15 minutter. Kjeftet enda litt til på brodern, stakkars( er veldig lei meg for det) mens vi små løp til bilen. Klokken ble 1032 før vi satt i bilen og da var det 2 minutter siden vi skulle ha vært der.

Der i kirken.

10.42 stresset jeg en masse, løp enda litt til mot kirke døren.

Shit nå er vi kommet veldig for sent. Og jeg tenkte noen gloser inni meg som ikke passet å si i vår herres hus:) De andre dåpsbarna er sikkert inne i kirken, tenkte jeg der jeg stresset med å ta henne opp og få på henne dåpskjolen på bakrommet med 28 grader sommer, sol og varmt.

Dåpskjolen som brodern og kusina også har brukt før henne.

I det jeg trer en arm inn i kjolen hører jeg "hei hei", bak meg. "HEI" sier jeg i det jeg tenker og sier at det var deilig at ikke det var jeg som var sist for en gang skyld.

Jeg var faktisk først, først til å komme, jeg som alltid kommer i siste liten. Da det kommer enda et dåpsbarn inn døren etter oss må jo bare le av meg selv. Snakk om å lage et personlig drama. Men jeg har kommet så mye for sent til avtaler i min tid at frykten for å ikke mestere å komme i tide er så stor at oddsen for å komme for sent fordi frykten er der er større en det å komme i tide. 

 

Selve Dåpen var fin, vakker, brodern holdt henne ved dåpen og han var fadder sammen med de to tantene sine.

Kirkerommet ga en ekstra forsterkning da en mor med et barn tente lys, et lys for de som har forlatt oss og hun grå, hun gråt på en slik måte at selv jeg fikk vondt i hjerte, i det jeg tittet bort på henne. Og jeg svelget hardt flere ganger for ikke å gråte. Og det ble også forsterket i det kollekten i kirken altså penge gaver kunne gis, og vi er kommet så langt at presten informerer om vips kodet og jeg lo litt for meg selv helt til han, han en gutt en ungdom med trisomi21 gikk opp da rant tårene min. Det var så fint at han, han med det samme.

Han med den samme diagnosen som henne var der, viste seg for meg, for oss. Og han, han mestret å gå, snakke, te seg, hjelpe til. Det Var så vakkert at han hadde sin plass, var tilstede, viste meg.

Meg mamman hennes at det er,

at det er mulig. 

Etter gudstjenesten dro vi alle hjem til oss.

Der vi hadde popkorn og velkomst drink, koldtbord, kaffe og kaker.

Jeg hadde laget en liste over hva jeg ønsket meg til henne. Sølvplett er vel og bra, det fikk jeg til eldstemann, men hva skal hun med noe som står inne i et skap. Hva skal hun med sølvplett som ikke vil kunne bringe sølvet videre i generasjoner. For hun vil jo ikke bringe genene videre. Hun vil jo ikke kunne videreføre sitt DNA. Mine gener vil muligens ikke kunne bli videreført gjennom henne. 

Så min ønskeliste for henne var:

smykker

sekk fjell reven

sang bøker

tripptrapp stol 

og hun fikk det jeg ønsket meg for henne og mer til.

 

Dåp for meg er, tradisjon,feiringen av livet, være sammen, dele dagen, hygge.

Dagen ble helt fantastisk, og jeg er veldig fornøyd med meg selv her jeg sitter dagen derpå med fine gaver, fint bord, morsomme rekvisita som bokmerke og goodybagg og føler vel at det gikk så alt for fort. Jeg gleder meg til neste gang vi skal feire noe sammen med familie og venner. Føler vel at det nesten er litt for sjeldent.

Og da komme jeg på at jøss jeg har jo bursdag i juni, en fin anledning til å invitere til.....

Da kan vi invitere.

Brodern, jeg og hun som har et smil på lur. Hun som viser at hun kan å mestrer så mye allerede i sitt liv,  hun som har vært fire måneder på denne jord. Hun som Er i brodern og mitt liv, og brodern og jeg i hennes.  Hun som nå er døpt.                                                               

Camilla

 

 

Please reload

Our Recent Posts

Please reload

Archive

Please reload

Tags

Please reload