Hvor kommer vi fra...

Hvor kommer vi fra, jeg bare undrer meg. Og jeg er sikkert ikke alene om den tanken.

Du leser kanskje videre på dette innlegget og tror, næmen. har a starta med reklame?

Men, neida, jeg har ikke det. Dette innlegget er verken kjøpt eller betalt. Men dette er noe jeg og broderen(min sønn) har tatt for oss selv, for å finne ut av hvor våre gener kommer i fra.

Det jeg med sikkerhet kan si er at du kan ta jenta ut av Grorudal´n,

men ikke Grorudal´n ut av jenta. Det kommer frem sån inni mellom spesielt når jeg blir sint.

Så jeg er ei ekta Oslo jente selv om jeg hele mitt voksne liv har bodd utenfor Oslo.

Jeg kan også med sikkerhet påstå at jeg er mindre booksmart, men heller street smart. Selv etter utallige timer på skolebenken, eh... vi snakker om år på skolen, har jeg fortsatt verden for mine føtter og føttene godt planta på jorda.

Hva vi får ut av denne DNA testen, får vi se når vi får svar.

Tenk om jeg har asiatiske gener, afrikanske vet jeg jo at jeg har, spennende med hvor mye. Europeiske...........har jeg aner fra irland, eller er jeg indianer, eller kanskje jeg er viking.

Eller kanskje jeg har blått blod, mulig i`m royal.

Alt er mulig helt til jeg får tilbake svar.

Satser stort på det blå blodet jeg dere, det hadde vært noe.

Mulig jeg får audiens på et eller annet slott, eller kanskje jeg egentlig hører til på et eller annet palass langt langt bakover.

For jeg kan jo ikke bare være dronninga av boligen, av huset.

Klinger greit i mine ører det assa og jeg er det sammen med mange andre medsøster, men det hadde jo vært greit å pressesenter seg som Dronning Camilla Av ..........et eller annet. _Når jeg tenker meg om tar jeg gjerne Baronesse tittelen også jeg asa. Er helt åpen. Her jeg sitter med et smil om munnen.

Tiden har gått så alt for fort for oss i helgen, med besøk av 8 inviterte middags gjester lørdag hvor av 6 til bords, vi feiret livet, kvinnekraften og bursdagen min. Og da var mini me plassert og snakket med alle hele kvelde fra kl.16.00 til 24.00.

Søndagen var ekstra vanskelig å stå opp til.

Vi var da på Løvelekene 09.45 etter iherdig og febrilsk leting etter parkering utenfor stadion, hvor jeg ikke er kjent.

Løvelekene er et friidrettsstevne for funksjonshemmede barn, ungdom og voksne.

Vi var tilstede som heia gjeng henne og jeg hele dagen og det var godt å komme inn døra da klokka viste 16.02. enda en laang dag, men velsignelsesrik med møte møte av både barn og foreldre.

Da var mandagen god til å bruken på å chillen sammen med henne,

Henne, som har åpnet og fortsatt åpner nye dører i livet mitt.

Hun som har et smil på lur.

Hun som viser at hun kan og mestrer så mye allerede i sitt liv,

hun som har vært snart 5 måneder på denne jord om tre dager.

Hun som ER i mitt liv og jeg i hennes.

Camilla