Fredag, lørdag pling, pling, pling.......

Dette smykke heter Hjerterom.

Ingrid Bjørnov & Gulldia har tenkt, handlet, kreert og produsert – og bidrar til Dagsverk for Down med smykket “Hjerterom”‬. For hvert solgte “Hjerterom” går 50,- til Dagsverk for Down.

Jeg har mitt på meg hele tiden, søstra sitt henger her:)

Fredag, kom det en fyr fra et hjelpemiddel firma sammen med fysioterapeuten. De hadde med seg to bilseter snuppa skulle prøve ut.

Såå fantastisk deilig, at hjelpemidlene kommer hjem for utprøving og at ikke vi må ut. Og mannen var en godt voksen mann, med erfaring med barn med spesielle behov. Han hadde et barn selv med spesielle behov, snakk om rett mann på rett plass. Fantastisk deilig når de som sitter med teorien også sitter med praksisen. Det skal sies at vi har en fantastisk fysioterapeut.

Fysioterapeuten sitt forhold til mitt barn er helt genuint.

De har en koneaction,

en kontakt man kan bli helt misunnelig på som fagperson,

men som jeg er takknemlig for som mamma.

Fantastisk fredag, selv om det tar mange måneder med behandlingstid i NAV før vi får dette bilsete som passet henne.

Fin fredag.

Så kom lørdagen og vi var på vær stolt dagen på Holmlia og besøkte familie.

Mye musikk, mye mat og lyden av afrikanske trommer.

En lyd og rytme som kommer mot deg at du tenker jøss er det en ny hitt elle....r er det noe annet.

En lyd så fengende at du kjenner det i marg og bein at du får lyst til å bevege deg, bevege deg etter rytmene.

Jeg ble liksom trukket mot dette hjørnet.

Jøss er det mine afrikanske røtter som vil danse med rytmene eller......

til slutt gikk jeg bort..

Jeg og snuppa danset litt og vi gikk litt nærmere.

danset litt til etter rytmene.

Det var satt opp trommer i en ring og barna og voksne som ville kunne tromme og en fyr, en voksen mann ledet sesjon. Han holdt tromme kurs og alle var velkommen.

Vi danset litt til og der....

der i hjørnet..

på et teppe,

der var han,

en gutt,

en liten gutt,

ca 4 år

en liten gutt på ca fire år,

en liten gutt på fire og som også hadde Dawn Syndrom.

Det var jo derfor jeg ble dratt mot den musikken,

så klart....

Og jeg snakket litt med den fantastiske mammaen, hans.

En fantastisk lørdag

Så kom søndagen!

Og vi måtte sove, sove og sove.

Vi sov hele dagen og var dødsslitne av regnet, skyer, utprøving av bilseter fredag og musikk og mat festival lørdag.

Slitne av mennesker, sosialisering,opplevelser, hygge, kos, og bevegelse.

Vi, vi som har hatt klippe kort til sykehus, begynner nå å bevege oss ute, ute blant folk.

Blant bakterier,mennesker, nye opplevelser,nye mennesker, nye lyder, nye lukter.

Og jeg føler,

jeg føler meg,

ja jeg føler meg rett og slett heldig, lett, tilfreds, glad, og stolt.

Stolt over Henne.

Henne, som har åpnet og fortsatt åpner nye dører i livet mitt.

Hun som har et smil på lur.

Hun som viser at hun kan og mestrer så mye allerede i sitt liv,

hun som har vært 5 måneder på denne jord.

Hun som ER i mitt liv og jeg i hennes.

Camilla