Kamerat med kamera. Ka mer @ med k

Det var et blikkfang, et sekund av et øyeblikk, dette øyeblikket skulle foreviges og mens jeg stod der og famlet med mobilen for å få frem kameraet, tenkte jeg på alle de gangene jeg ikke har tatt bilder,

eller jeg burde tatt bilder. Jeg var sløv med broder`n og enda sløvere nå.

Jeg kan sitte en time etter hendelsen og tenke at jo da, det hadde vært lurt å dokumentere hendelsen. eller det ville og kunne blitt noen fine bilder av en god opplevelse.

Jeg er av de som tenker det i etterkant som da broder`n var brudesvenn for tanta si for 2 år siden.

Tok JEG noen bilder av han, der han var flott i dress.

Nei da. det gjorde JEG jo ikke. Jeg hadde mer en nok med å være søsta til brura og datra til......at vel, noen bilder ble det ikke av denne kjekke ungen min som nå var blitt mann, som stod der høyreist i dress og var høflig mot alle, nei dessverre.

Og ikke noen andre hadde fader meg heller tatt bilde av han, Men jeg trøster meg med at jeg faktisk var i øyeblikket og ikke brukte masse tid og energi på å få det inn på mobilkameraet lissom for da er jo øyeblikket allerede ødelagt.

HELLO WORLD

Så tenk deg når du famler febrilsk med mobilen for å trykker på kamera og skal ta bilde av det kjæreste du har. '

Du klarer til og med å zoome inn henne og der var det,

det øyeblikket du ønsker å få med.

Det øyeblikket du ønsket å fange,

men plutselig står det ei dame og titter på deg og du skvetter til.

Fader tenker du og det går litt rundt inni hue.

Dama virker kjent.....

som om dere har noe felles.

Men du vet jo med deg selv at du ikke kjenner henne.

Hakke sett a før.

Blikkene deres møtes.

Du stirrer og hun stirrer tilbake.

Hun har håret oppi et topp på hue, nesten litt sånn tesekjerringa aktig topp.

Tegnet for frosk er enkelt for a, der dobbelt haka henger ned.

(tegnet for frosk er håndbaken opp under haka)

Hun har en nesten lik dobbelt hake som familiesvakheten hos deg selv er... men bare nesten.

Hun har pupp over puppen, der du ser at bh er bitte lite granne for liten. Og tyngdekraften, tyngdekraften har satt sine spor.

Vanskelig å ta alderen på henne, men hun her har nok vært ute en vinter natt før.

Men hun står der og titter på deg,

helt naken i blikket.

Hun måler deg opp og ned slik du har målt henne.

Du tenker igjen at det er da noe gjenkjent med denne dama.

Og du blir bare lett irritert, for du kommer ikke på det.

Hvor du har henne fra.

Litt sånn som når du ikke kommer på navnet til en du møter, men du vet det, men du kommer ikke på det og hode spinner mens man prøver å holde samtalen selv om det irriterer deg grenseløst at du ikke kommer på navnet.

Eller er hun kjendis.

Hm... ja kanskje hun er kjendis, nei ingen kjendiser ser slik ut.

Hun titter på deg og du tilbake, helt uten krigsmaling, ikke litt maskara engang. Hu kunne jo ha tatt på seg litt, make up da.

Hun ligner lit på mormora. Mormora til unga dine, men en tyngre utgave liksom.

Og hun som lyser mot deg er dame.

Jeg selv er jo bare ei jente på 44.

Må skynde meg å få tatt det bilde, orker ikke se denne dama, ikke akkurat sexy liksom, ser lit sliten ut.

Jeg leter febrilsk etter stedet jeg kan trykke slik at kameraet snur seg, slik at jeg får tatt det bilde i det øyeblikket, mens alle disse tankene går inni hodet mitt.

Der,

jeg klarte det og ler for meg selv.

Hadde jeg ikke vist bedre hadde jeg trodd det var meg.

MEN det er det ikke, eller...........

og det blir ikke noe bilde av henne, for morra har mer en nok med sin opplevelse.

Og hun, hun har sovnet der hun ligger på magen,

og mesterer å rulle over helt på egenhånd på sitt nye leke teppe

vi har fått i sommergave fra HunnWally (er her den ene søstra mi bor med familie) og hun har ventet på morra som skulle ta bilde.

Henne, som har åpnet og fortsatt åpner nye dører i livet mitt.

Hun som har et smil på lur.

Hun som viser at hun kan og mestrer så mye allerede i sitt liv,

hun som har vært 5 måneder og en uke, på denne jord.

Hun som ER i mitt liv og jeg i hennes.

Camilla