Å ha trua. I believe.
Jeg tror fortsatt på miracler. Selv etterat hun kom til verden. for hun ER et miracel.
Etter en fantastisk konsert søndag i spektrum, er det en deilig følelse å være ute blant folk, bare som meg. Fikk opplevelse lageret fylt på, sammen med gode venner og en fantastisk bursdags gave. Selv med gnagsår på hælene,er jeg bare takknemlig for at broder`n ordna det slik at moder`n fikk luftet seg og mormora satt barnevakt. Flott gave fra en av de gode feene.
Men er det ikke merkelig at vi mennesker er så vanedyr at vi går i de samme rutinene hele tiden. Og alle higer vi etter å oppleve noe ekstraordinært.
Som i ferien.
Vår ferie i år er hjemme.
Vi skal være hjemme sammen med familie og venner uten at det koster skjorta.
Til nå har jeg og snuppa vært på skogstur med nabon og badet, vært på skogstur med tante og fetter F.
Vært på besøk i Hunnwally hos Tante, kusine og onkel. Jeg har fått luftet vingene på konsert, som var en gave, mormor satt barnevakt. Vært på gratis musikk festival sammen med snuppa og venner.
Så her står det ikke på opplevelser.
Det må ikke koste noe å ha en ferie.
Det holder med å være sammen.
Lese en bok, synge en sang, delta i hverandres hverdag, be venner på besøk. Late dager som å ligge lenge i sengen, se en gratis film på data`n på kanalen vi betaler lisens penger til. Smøre matpakke, fylle vann på vannflaska.
Jeg kan så klart tenk meg til et varmere land, eh.. nei er jo varmt her. Men jeg kunne tenkt meg en syden tur for klimaet og man lever på en annen måte der, en her hjemme.
Når kontoen viser 777 og da snakker vi 7kr og 77 øre, vel da må man fikse slik at man blir rik på opplevelser.
Videre i sommer skal vi få besøk av de 2 gode feer.
Ei troll-mor kommer og "my sister from another mother" kommer.
Jeg skal være med å gjøre om et soverom for en venn.
Og vi skal en tur til Fredrikstad og besøke mormora og bestefar.
Tenkte jeg skulle få ryddet boden også før høsten.
Så planen for sommer`n er rett og slett å bruke minst mulig med penger. Men få mest mulig opplevelser.
Og har alt rydde i skapet til snuppa ,slik at det som er for lite er lagt bort.
Vi er kommet til str 74.
Ikke verst for ei som ikke følger normal vekst kurve med sin egen vekst kurve.
Ja da, jeg vet hun er hypoton , men på tross av at musklene er slakke og hun har brukt frekjas pute så ruller hun seg rundt til mageleie.
På tross av hjertefeil, så lager hun lyder hele tiden.
På tross av, så mestrer hun å komme seg langt utenfor leke teppet.
På tross av, så jobber jeg og henne iherdig hverdag,
for at hun skal utvikle seg best mulig.
På tross av, så legger jeg tilrette slik at hennes forutsetninger for å utvikle seg mest mulig normalt er gitt.
Jeg legger tilrette slik at hun blir utfordret og stimulert hver dag.
Jeg har bevist tatt bort tv.
Hun har mer en nok med å mestre hverdagen.
Klart hun skal bli introdusert til tv, men hun må bruke all sin energi på å bruke kroppen og hodet.
Og det kommer ikke gratis.
Vi jobber for og med det bevist.
Både jeg og henne,
og jeg har troen på...
troen på min metode.
At min metode gjør en forskjell.
slik at fundamentet er lagt til fremtidig mestring.
jeg tror at hennes først leve år, er så viktig.
Carpe diem har en helt ny betydning etter at hun kom.
Å gripe dagen er et viktig element i vår hverdag.
Da det meste dreier seg om avtaler med andre i forhold til hennes diagnoser.
For hun mestrer jo å gripe dagen.
Å være tilstede her og nå.
Og jeg må det sammen med henne for å overleve jeg også.
De med Down syndrom mestrer jo å være her og nå, det vi andre higer etter et helt liv.
Og du...............
Hun mangler ingen ting.
Nei hun mangler faktisk ingen ting,
hun har noe ekstra,
hun har et ekstar kromosom.
Så da undrer jeg meg,
hvem av oss er mest "normal"
jeg eller
henne.......
Henne, som har åpnet og fortsatt åpner nye dører i livet mitt.
Hun som har et smil på lur.
Hun som viser at hun kan og mestrer så mye allerede i sitt liv,
hun som har vært 5 måneder og tre uke, på denne jord.
Hun som ER i mitt liv og jeg i hennes.
Camilla