©2018 by Camillashjerte. Proudly created by Chrissorensen.no

Address

Contact

Nittedal, Norge

Follow

Hvem tror du at du er.........

July 21, 2018

Ja jeg inrømmer det!

Fra jeg var 24 til nå 44, er det ett blunk.

Om du blunker bevist en gang nå, lukker øye,kan du kjenne feelingen. 

Ikke noe galt i å bli eldre dere.

Det er bare det at tiden på denne jorda går så himla fort.

 

 Et av livets paradokser. Jeg startet alt med tegn til tale i 90-91, og må si da jeg fant denne, da rant tårene. 

 

I dag kan man bli hva man vil, man kan også gjenskape seg selv slik man ønsker. 

Hva da med de som faller utenfor.

Utenforskapet.

De som ikke mestere like godt de sosial kodene.

De som er litt annerledes en gjennomsnittet.

De som ikke faller inn i noen annen bås en sin egen.

Hva med de.

Kan de bli hva de vil?

Mestrer de å finne seg selv?

Eller er det nettopp de som faktisk er seg selv, som er tro mot seg selv?

Så sitter jeg her i en alder over 40 og streber fortsatt mot det autentiske meg og ikke en kopi av mine forfedre eller sosiale lag jeg ferdes i. (Autentisk, betegner i dagligtale noe som er ekte, opprinnelig, originalt eller som har egenart, kopi fra denne siden:https://snl.no/autentisk)

Har jeg fått dette livet, eller har dette livet fått meg.

Eller er det jeg som gir meg liv?

 

 Startet på brevskole studier i 1992 før jeg gikk på videregående.

"Vil du være støttekontakt" Og nå er det jo det som min unge, ungen min,  muligens har behov for i fremtiden. Slikt finner man når man rydder. 

 

Da har jeg fått svar på DNA fra Myheritage. Fantastisk morsom. 

Er en del Norafrikaner ingen bombe veit jeg vel selv om det ikke er 50%som jeg trodde ,ei heller Skadinavier. Det som var morsomt med mitt hår med rødskjær i, er at jeg er 24,5% Irsk/Skotsk/Walisisk. Det vil si at jeg er mer dette, en Skandinavisk. Og det var en del mer i detta blodet. En real mix.  Brodern er vel det man kan kalle utvannet. 

Fantastisk morsomt, og jeg kan gå inn og plutselig ser jeg at navn og bilde på folk jeg slekter med. 

Det er riktig nok ikke gratis, men herlighet så morsomt.

Konklusjon: da er det helt naturlig at jeg elsker irsk folke toner, og har en dragning mot de kanter like mye som jeg kjenner jeg må bevege meg etterafrikanske rytmer lik som europeiske folketoner.

 

Denne uka har snuppa vært med meg og brodern og kjøpt grill.

I alle år som det har vært meg og brodern, så har vi bare hatt kull grill. Og det er mange år.

Nå sa 19 åringen stopp og argumenterte på hva mine skatte penger skulle gå til. Altså en gassgrill.....og han vant , med argumentasjonen.Og den har vært brukt nesten hver dag denne uken. Deilig med grill. får sommer følelse av det jeg.

 

Vi har disse dagen på grunn av varmen nesten klart å snu døgnet. Ikke fordi vi sitter oppe hverken brodern, snuppa eller jeg, men vi svetter alle tre. Så vi har problemer med å sovne.

Som sikkert mange andre Norges land også har på grunn av varmen.

 

Et annet prosjekt denne uken har vært å rydde boden. Så mye unødvendig man tar vare på. Kastet en søppel sekk med klær fra da brodern var barn. Det luktet ikke godt av klærne selv om de er blitt oppbevart i plast kasser og jeg så for meg at de var finere en det de egentlig var. Men deilig å få ryddet boden. Da er det bare resten av huset som står for dør å rydde før høsten kommer.

 

Vi mennesker båser, jeg er intet unntak der. Men er det ikke slik at ofte båser vi andre for å ha kontroll over oss selv.

Eller?

Og er det så viktig å vite hvor folk kommer fra?

Om man er fra Oslo eller Bergen.

Eller hvor i verden man er fra.

Er jo egentlig lite interessant.

For i det et menneske sier hvor han eller hennes oppvekst har vært eller de sier hvor de kommer fra, tillegger vi også noe annet, som ikke stemmer.

Og er det ikke slik at vi, du og jeg og vi alle lever her og nå, på en jord i et univers. Eller.....

 Hun sover ikke i sin egen seng enda, men vi øver på og blir kjent med sengen.

 

Og er det ikke slik at vi er alle vinnere, alle over hele verden.

For vi er til.

Og er det ikke slik at den nabon du irriterer deg over, muligens trenger et smil.

Eller han jeg prøver å unngå, fordi jeg syntes han er litt for mye.

Er det ikke slik at muligens nettopp han,han er den som har behov for et lite hei,  eller et smil. Ikke at jeg drar så ofte på smilebåndet i nabolaget der jeg bor. Men trur jeg skal starte med det. 

Er jeg et så lite medmenneske at jeg ikke bruker verktøyene jeg har lært.

Er det ikke slik at, om man bruker hjertet med alt, da blir verden enklere å forholde seg til. Men fader så vanskelig.

Jeg vil jo ikke si hei til folk fordi jeg syntes synd på de, da bruker jeg jo ikke hjertet. Men Hei for Heiet sin del. Jeg er intet unntak i møte med andre, i møte med han.

Men i morgen i det jeg går ut døra, skal jeg passe på å si et bevist hei til den første jeg møter på. Kjent eller ukjent.

Så ser jo jeg at jeg har fått all verdens verktøy opp igjennom livet slik at jeg og henne,

henne og jeg kan mestre,

mestre en hverdag.

Mester hver dag.

Mestre hverdagene.

Hverdags mestring. 

Sammen med henne, henne sammen med meg.

 

Henne, som har åpnet og fortsatt åpner nye dører i livet mitt.

Hun som har et smil på lur.

Hun som viser at hun kan og mestrer så mye allerede i sitt liv,

hun som har vært 6 måneder og en uke på denne jord.

Hun som ER i mitt liv og jeg i hennes.

 

Camilla

Please reload

Our Recent Posts

Please reload

Archive

Please reload

Tags

Please reload