©2018 by Camillashjerte. Proudly created by Chrissorensen.no

Address

Contact

Nittedal, Norge

Follow

Ferien er ferdig vi er klare...

August 4, 2018

Og da har vi startet opp etter ferien. 

Har sendt inn søknad på logoped og på HC kort.

Logoped i forhold til at det er lurt med tidlig innsats iforhold til munnmotorikk og HC kort i forhold il at det nye spesiealbilsetet.

Bilsetet vil ta så stor plass i min lille bil at døren må helt opp for å få henne ut. Så har søkt for et par år, til hun kan gå selv. Og målet er at hun kan gå før hun er 4 år. Ikke jeg som sier dette, men de lærde.

Vi har vært en gang på A-hus denne uka og den neste uka består av lege, helsestasjonen.

 Jeg er egentlig litt lei av rutiner med medisiner, derfor bytter jeg på med hyggelige servietter og kopper.

 

Ellers har ferien vært fin, med en noe besøk hjemme og litt har vi vært ute på besøk. Nytt barnehage år for mange og vi venter fortsatt på svar angående barnehage plass. Dilemmaet er jo at jeg burde søkt i april, men fordi jeg fortsatt ikke var helt meg selv etter diagnosen hennes glemte jeg jo å søke. Og jeg føler jo at det er nå min permisjon starter. Vi fyller dagene i forhold til hennes behov på hennes premisser. Og ikke at jeg styrer at vi skal på et eller annet sykehus eller en annen institusjon, som vi skal rekke til en vis tid.

Nå blir jeg kjent med hennes rytme. Nå er det tid til lek og utforsking og ikke bare trening.

 

Om det hadde vært mulig ville jeg ha ønsket å være hjemme med henne til sommeren slik at hun kunne modnes og hatt kortere dager i barnehagen. Men fordi vi ikke har sovet på sykehuset, ikke vært innlagt er det ingen muligheter for meg å søke på noen midler.

Hun har rett til prioritert plass og det skal hun i forhold til et samfunnsperspektiv inn på for enhver pris. Samfunnet har lagt til rette for henne og for meg, for oss slik at vi skal inn i samfunnets

A-4 mal for enhver pris. Jo da dere, jeg ser frem til å starte å jobbe i januar.  Men det ville ha hjulpet litt å få utvidet permisjon da hennes første halve leveår har bestått av evige institusjons besøk hver eneste uke. Og evig venting på svar fra en eller annen instans. 

Og jeg er takknemlig for at vi bor i Norge og er i 2018, men hva da med hennes behov. behov for å hvile, behov for å innhente seg. 

 Hun har begynt å åle seg fremover og ruller som bare det.

Motorisk utfoldelse.

 

Minner igjen om at vi skal være med på Løvemammanene på snapp. Legg de til. Der er det foreldre til barn med speseielle behov som forteller om sine utfordringer i hverdagen.

Vi er gjester der den 20 august. 

 

Så nå har hverdagen startet for meg og henne, henne og meg

Henne, som har åpnet og fortsatt åpner nye dører i livet mitt.

Hun som har et smil på lur.

Hun som viser at hun kan og mestrer så mye allerede i sitt liv,

hun som har vært 6 måneder og tre uke på denne jord.

Hun som ER i mitt liv og jeg i hennes.

Camilla

 

 

Please reload

Our Recent Posts

Please reload

Archive

Please reload

Tags

Please reload