The sister from another Mister.
Da er det slik at brodern skal avgårde å studere i det store utlandet og vi snakker ikke om europa. Neida her drar vi langt av sted, helt til sørøst asia.
Så dette blir stOr forandring for modern for jeg får jo faktisk utrulig mye hjelp av denna fine ungen. Han bærer inn tunge ting fra bilen, han hjelper til å løse utfordringer i hjemmet. Han har koblet til en ledning på en lampe for meg. Han har blitt den jeg spør om råd og ønsker. Selv om jeg er den voksne og han barnet, har det vært oss to, meg og han, han og meg i 18 år før hun kom.
Og det er sårt å gi slipp, å sende han avgårde der tårene triller, ikke fordi jeg betviler på hans selvstendighet og mestring. Men følelsen av at det gikk jo bra, selv for han med den gale, single morra. Og i det, det synker inn at studiene tok en ny vending, ser jeg jo at jeg som alltid har trodd jeg har vært omstillings dyktig, egentlig ikke er det. For her hjemme ser jeg at det er tøft at han reiser. Han har bodd ute før et helt halvt år, men det var noe helt annet. Det var jo 45 minutter unna med bil. Nå snakker vi 23 timer med fly lissom.
7 måneder og stOr jente.
Det har gått litt fort med disse avgjørelsene,og jeg har støtte brodern i avgjørelsen fra første stund, for det kjennes riktig. Magefølelsen sier at det er riktig. Så skal det sies at magefølelsen har tatt feil før, men vi velger å tro på den. Jeg unner han det her. Og det er spesielt å bli storebror i en voksen alder, men enda mer spesielt til ei som har med seg litt ekstra bagasje inn i livet.
Så det blir godt for han å komme seg bort fra oss.
Hvordan finansiere det, tenker vel du som leser. Vel her i huset er det studielån som finansierer dette. Og litt av hans egne midler. Han jobber.
Så da er det bare for meg og snuppa og belage oss på at han er borte et helt halvt år. Modern og the sister from another Mister.
Vi gleder oss til han reiser og til han kommer hjem igjen mednye erfaringer og opplevelser.
Prøver å dra inn noen husmor poeng:o)
Gikk ikke så bra, kaken smakte pepperkake og gikk rett i søpla etter dag 2. Ingen her i huset spiste den.
Uka har bestått av helsesøster, lege,spes.ped. handling av klær til brodern og gaver for vi var i en bursdag til en 9 åring i går.
Og lurer du på hvilke utfordringer i hverdagen snuppa og jeg har så har hun diagnose:
Hofte dysplasi (ferdig behandlet med frekjas pute i over 5 mnd)
Lav muskel tonus
Hyper mobile ledd
Hypotyreose, lavt stoff skifte
Hjerte feil, hull i hjertet og feil på en klaff
Trisomi 21
Hvilke institusjoner og mennesker må vi forholde oss til.
A-hus
Lege Ortopedi -hoftedysplasi
Lege Poliklinisk-stoffskifte
lege Kardiolog -hjerte
Buk (barne og ungdoms klinikken
Blodprøver hver 6 uke
Hjerte spesialisten Riksen
Genetisk avdeling -Riksen
Lege Øyeavdeling -Ullevol (syn, normaltog grå stær, noe hun ikke har.)
Lege Øre,nese, hals (hørsel normal)
Habiliteringen A-hus
Ernæringsfysiolog
Kommunen
Helsesøster-helsestasjonen
Lege-helsestasjonen
Fast legen
Fysioterapeut
Spesial pedagog
Ppt (Pedagogisk,psykologisk tjeneste)
Logoped (Søkt, tidlig innsats)
Samarbeids teamet kommunen
Hjelpemiddel sentralen
Barnehage (søkt fordi hun blir prioritert og det blir forventet at hun skal begynne)
Så det er ganske mange, ikke rart det noen ganger går trill rundt i hue på meg da, men jeg prøver å holde tunga rett i munnen og skriver ned alle avtaler i boka, mulig jeg har glemt noe, men det får så være:) Men jeg er evig takknemlige for all hjelp, støtte og oppfølging vi får fra alle disse!
Og i går, i går var vi bursdag og ga den her. Sammen med andre gaver til en 9 åring. Denne var så viktig for meg å gi for jeg følte at jeg måtte fortelle at :
Har laget meg en selv også, for å minne meg på det.
For dette gjelder jo oss alle.
Resten av dagen skal jeg kose meg inne med henne,
en hel dag sammen,
meg og henne,
Henne og meg,
Henne, som har åpnet og fortsatt åpner nye dører i livet mitt.
Hun som har et smil på lur.
Hun som viser at hun kan og mestrer så mye allerede i sitt liv,
hun som har vært 7 måneder på denne jord.
Hun som ER i mitt liv og jeg i hennes.
Camilla