©2018 by Camillashjerte. Proudly created by Chrissorensen.no

Address

Contact

Nittedal, Norge

Follow

Håpet om at hun kan mestre...

September 11, 2018

 

Hvis noe er mulig for andre, er det også mulig for deg.

Marcus Aurelius

 

 

Husker jeg så på tv programmet "Norge rundt for" for ca 20 år siden tror jeg, hvor det var ei jente med Down Syndrom som tok lappen, førerkortet. Hun brukte noe som ca 80 timer tror jeg om jeg ikke husker feil. Jeg startet og sluttet flere ganger, den gangen jeg skulle ta lappen. Og jeg brukte sikkert flere timer en henne. 

 Men hun klarte det jaggu. Fantastisk at det er mulig. Hun med Dawn Syndrom klarte å ta førerkortet. Så himla fantastisk.

Så er det ikke slik at "only the sky is the limit"eller som jeg ville sagt, Det virker alltid umulig før det er gjort (Nelson Mandela). Ja og det vil det jo være for snuppa. Ting vil ta litt lengre tid, men det finnes løsninger på det meste tenker jeg. Og finnes det ingen ferdige løsning, får vi finne en selv. Ikke at jeg tenker hun skal ta lappen, men det viser at der det er vilje er det muligheter. At hennes muligheter for å mestre livet og få en verdifull hverdag på sine premisser er der. At det er ikke bare noe man sier, at du kan bli hva du vil. Man må se etter muligheter. Det er mye hun ikke kan, men ved å ha fokuset på hva man kan  og mestrer stimulerer jeg det ekstra, men også utfordrer henne på det som kan være vanskelig.

 

 

Eller når man oppdager på butikken at bilde av en gutt med Down syndrom er på bleie pakkene. Da tenkte jeg, takk for at jeg lever i 2018.

 

Selv om vi ikke er så ofte hos andre, da hele uka er fylt opp med program for snuppa, er det viktig at folk kommer på besøk til oss. Derfor prøver jeg å gjøre det lille ekstra slik at folk føler seg velkommen, for det setter noen begrensninger i hverdagen, når man er ute på en eller annen avtale noen har gjort for deg, med mennesker du må forholde deg til som du ikke har valgt selv. Det gjør noe med en. Jeg er riktig nok i svangerskaps permisjon, men når helgen kommer er vi ofte utslitt av uka,både jeg og henne. Vi er takknemlig for alle som tar seg en tur. Det gjør hverdagen med motorisk (kroppen)og kognitiv trening (hodet) litt lettere. Alt blir litt lettere når man har hatt familie eller venner på besøk og vært litt sosiale.

 

Derfor skiller jeg trening og lek. Treningen hennes er på mine premisser, leken er på hennes premisser. Treningen er mandag- fredag. I helgene må vi innhente krefter og "lades opp".

 

 Så lenge det er liv er det håp. Diagnosen vil ikke forsvinne, den er en del av henne. Hun er født med den og vil dø med den. 

Mitt og hennes liv er kanskje ikke det mest spektakulære, vi higer ikke å bli kjendiser eller være i fokus, men med litt tilrettelegging, tilpassing og veiledning er hennes og mitt liv helt perfekt. Helt perfekt i seg selv. Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det. Hvordan vi løser hverdagenes utfordringer, man velger om man skal se etter løsninger eller bare se problemene. Jeg velger å se etter løsninger og tror på mine egne metoder for læring. Uten at jeg tilstreber å bli noen form for guru, selv om jeg ser det virker og fungerer for henne.

Og her i huset leves det etter regelen: Hvis noe er mulig for andre, er det også mulig for deg.(Marcus Aurelius)

Henne og jeg.

Jeg og henne.

Henne som har åpnet og fortsatt åpner nye dører i livet mitt.

Hun som har et smil på lur.

Hun som viser at hun kan og mestrer så mye allerede i sitt liv,

Hun som har vært 8 måneder på denne jord.

Hun som ER i mitt liv og jeg i hennes.

Camilla

 

 

Please reload

Our Recent Posts

Please reload

Archive

Please reload

Tags

Please reload