Happy....vel, det er hvertfall a new year!(happy new year!)
Snuppa er med på det meste også på gravlund så klart.
For et år dere.
Wow.
Etter at snuppa kom til denne verden, har min verden blitt snudd på hodet. Der alt var planlagt på forhånd, var nå min nye situasjon og fortsatt er veldig utfordrende. Men like vel så fantastisk perfekt i sig selv.
A remind i hverdagen.
Nå med en "master" i mestring og løsnings orientering, vel det er å ta i litt , men selv om året har vært utfordrende gleder jeg meg nå som vi har kommet oss inn i 2019.
Jeg gleder meg over at snuppa blir 1 år i januar. Jeg gleder meg over at vi får være sammen. Jeg gleder meg over at jeg ikke har skrevet her inne på lenge fordi jeg og snuppa har vært sammen, og jeg har valgt å prioritere det.
Jeg gleder meg over hennes utvikling og min. Jeg gleder meg over livet vi har fått i gave.
Jeg er takknemlig over familie og venner som støtter oss i tykt og tynt.
Jeg gleder meg over at jeg har bil når temperaturen er 14 blå.
Jeg gleder meg over peisen inne som gjør stua varm, da snuppa bli blå og veldig kald på hender og føtter inne. Dette på grunn av hjerte feilen.
Jeg gleder meg over å lært en hel masse om meg selv og om andre.
Jeg gleder meg.
Og jeg er klar for 2019 med dens nye friske start og opplevelser, små hverdags øyeblikk små og store gleder og utfordringer.
Jeg skal dette året lære enda mer, jeg skal ta imot det livet byr på og forsøke å ta imot med åpne armer og jeg skal "bjuda på" enda mer av meg selv. Jeg skal gi bort enda flere klemmer og gråte enda litt mer. Gråte for sorg og for glede!
Jeg er faktisk sterkere en jeg tror!
Nytt år, med nye muligheter. Vi starter det nye året med blanke ark og nye dager.
Jeg er takknemlig-for brodern.
Brodern som er der for
Henne og meg.
Jeg og henne.
Hun som har åpnet og fortsatt åpner nye dører i livet mitt.
Hun som har et smil på lur.
Hun som viser at hun kan og mestrer så mye allerede i sitt liv.
Hun som har vært 11 måneder og 14 dager på denne jord.
Hun som ER i mitt liv og jeg i hennes.
Camilla.